Om vill mat

Created by potrace 1.10, written by Peter Selinger 2001-2011
Vill Mat holder til på det tidligere småbruket Venåsen på Inderøy. Her har mange husmenn og kvinner hatt sitt livsgrunnlag, dyrket jorda, stelt sine husdyr og hentet materialer og råvarer fra naturen.

Vi vil videreføre tradisjonene og benytte oss av de ressursene gården og områdene rundt tilbyr. Dette innebærer mye preservering og matlaging og de spiselige ville vekstene er naturlige ingredienser. Vi henter også mat fra drivhus og kjøkkenhage.

Ein svært gamal heim. Første gongen vi finn han nemnt er i Aslak Bolt si jordebok frå ikring 1430. Venåsen kan bety sletta oppå åsen, da navnet er satt sammen av ”vin” som betyr slette og ”ås”. - Bygdeboka Eynni idri av Inderøy historielag

Vi brenner for å bidra til at andre oppdager ressursen som ville nyttevekster er. Viltvoksende planter gir helse og trivsel gjennom sunn, velsmakende mat, fysisk aktivitet og mathygge. 

Vi vil gjerne at vi igjen lærer å gjenkjenne de ulike vekstene som omgir oss daglig. Det er lettere å ta vare på noe vi vet navnet på og har et bevisst forhold til.

Ane Marit Willmann

Ane startet Vill Mat i 2015. Sluttet i kontorjobb og begynne med sanking til restauranter og kunnskapsformidling om ville nyttevekster. Planter og natur har vært den grønne tråden i livet. Brenner for den gode smaken og den gode maten produsert med omtanke for både folk, natur og dyr. Ane har mye kompetanse på ville nyttevekster, deres bruk i mat og drikke og deres kulturhistorie. Ane jobber også som nyttevekstkoordinator for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Geir Arne Myren

Geir Arne er utdannet naturforvalter og har, etter å ha  jobbet som industriarbeider i 20 år funnet et utløp for engasjementet for naturen. Utvikler stadig større kompetanse på nyttevekster samtidig som naturlivsferdighetene skjerpes. Brenner for gjenbruk og ressursutnyttelse og liker å fikse det meste – “ingenting er ødelagt før det er forsøkt reparert minst tre ganger.” Geir Arne jobber også som vaktmester ved Sund folkehøgskole.

Sjekkliste for sanking

Created by potrace 1.10, written by Peter Selinger 2001-2011
Vi oppfordrer alle til å prøve sanking  oppleve roen og energien naturen gir og ikke minst alle de utrolig spennende smakene som finnes vilt der ute. Her er vår sjekkliste for sanking:

 – Plukk bare planter du kjenner og med sikkerhet vet at kan spises, bruk kvalitetssikret informasjon og gjerne flere kilder.

– Plukk ikke alt på et sted, ha i tankene at plantebestanden du sanker av skal kunne leve videre og være bærekraftig etter du har gått derfra. Ikke grav opp alle røtter, ta alle blomster, frø eller blader og la festeorganet og noe av algen stå igjen. En god tommelfingerregel er å ikke sanke mer enn 30% av bestanden i et område.

– Husk at dyr og insekter også trenger planter til mat og ly.

– Plukk ikke på steder som er utsatt for mye forurensing.

– Plukk ikke planter som er utrydningstruet, men planter på fremmedartslista kan du plukke så mye du vil av, pass derimot på at du ikke sprer disse gjennom frø og rotstokker. Se www.artsdatabanken.no for informasjon om de ulike plantene.

– Sjekk forskriftene for aktuelle verneområder på www.lovdata.no

Allemannsretten

Allemannsretten i friluftsloven omfatter ferdselsretten, høstingsretten og oppholdsretten i utmark. All ferdsel, bruk og høsting skal derimot skje på en hensynsfull måte både overfor naturen, grunneier og andre brukere av området. Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov. Høstingsretten gjelder ikke nødvendigvis for naturprodukter som mose, lav, tæger, never, bark, grener og trær. Tapping av sevje krever samtykke fra grunneier.